linus

...Linus er forelska. Og det er ikke en forbigående ting, men vi snakker faktisk om hans livs store og dype kjærlighet. Han møtte henne idag, på toget hjem til Stavanger. Brått som vi gikk der og ante fred og ingen fare så dukket hun opp, og hun var en åpenbaring i rødt og hvit! Hun hadde store, vakre brune øyne, og lekre ører med langt og fint beheng. Spinkel og spe var hun, berre lekker som lillegull ville ha sagt det, om han kunne snakket da. Det var kjærlighet ved første blikk, han kastet seg fremover i båndet med sin fulle kraft, slengte tunga langt ned mot perrongen som et rosa slips og kom med en rekke uartikulerte lyder. (Slik jeg antar en dårlig tysk pornofilm høres ut...)

Hun, på sin side, lot seg ikke imponere, hun syns rett og slett han var litt skummel. I alle fall til å begynne med. Kanskje han var litt for pågående etter hennes smak, der han stod med hele sitt tryneparti langt inn hennes unevnelige kroppsdeler? Eller det var kanskje de tidligere nevnte filmlydene? Ikke vet jeg, men til Linus sin skuffelse insisterte hun på å sitte i sin eiers fang, langt unna han! Hva var vel det for noe tull? Ikke at han lot seg stoppe, han hoppet og danset og svinset og svanset og jobbet hardt, veldig hardt for å komme seg opp i det fanget! Og jeg jobbet like hardt for å forhindre det.

Til Linus sin store glede, så var toget tre timer forsinket, så vi måtte stå lenge på Moi og vente.. Da hadde han nesten gitt opp håpet, og mens han stod der lettere henslengt og slappet av fra kurtisene, så strekte den lille åpenbaringen i rødt og hvitt fram snuten for å lukte litt på han. Det var jo tegnet han trengte, hun var jo like betatt av han må vite... og dermed var han igang igjen!