Vår i sikte, og gryende optimisme i fra sottesenga
linda lider under skrekkelige treningsabstinenser for tida. Det begynner å våres ute, og det hadde vært fullt mulig å trene både spor og felt ute nå, kanskje til og med rundering i utsatte områder;-) Men Linus er fremdeles sykemeldt... I helga var han i grunnen i ganske god form, han sluttet med både antibiotika og øyedråper, og han fikk gå lengre turer og dessuten løpe litt løs... Lillegull løp våt og fornøyd rundt i fjæra på Virak og spiste døde ting, selvsagt en god del krabbeklør og kråkeboller, det er det jo utellelige mengder av, men de har også funnet ei død mus, en halvspist måke, store mengder pels -antakelig gaupe... og et skulderblad. Jeg har full hyre med å bytte til meg alle disse deilige skattene;-)
Desverre blusset betennelsen i øyet opp igjen i natt, i dag tidlig kunne han nesten ikke åpne øyet,så nå må han fortsette med øyedråper en stund til. Men da går det seg sikkert til igjen. For anledningen vil jeg komme med en bruksanvisning for medisinering av hund:
1. Rop på hunden med den smørblideste stemmen du eier og har.
2. Rop litt mer bestemt på hunden.
3. Gå inn på stua for å hente bikkja, som tydeligvis har mistet hørselen også.
4. Kryp etter bikkja under bordet.
5. Kryp fram fra under bordet, og ta tak i halen til pelsen og dra den fram fra under sofaen, og bær den inn på kjøkkenet.
6. Sett den på kjøkkenbordet.
7. Finn fram medisinen fra kjøleskapet.
8. Sett medisinen på kjøkkenbordet
9. Gjenta punkt 1-6.
10. Hold hunden fast med venstre hånd, mens du holder øyelokket fra hverandre med høyre hånd, og drypper to dråper medisin i øyet med den hånda du ikke har...
11. Slipp hunden og håp at den sitter rolig.
12. Det gjør den ikke, så halve flaska med øyedråper renner ut mens du prøver å sikte på øyet.
13. Når du er rimelig sikker på at noe medisin er havnet i (det rette) øyet, slipper du bikkja, vasker opp sølet på deg selv og bordet, venter fem minutter og gjentar hele prosedyren med de andre dråpene..
Er det rart jeg må stå opp i otta?
Desverre blusset betennelsen i øyet opp igjen i natt, i dag tidlig kunne han nesten ikke åpne øyet,så nå må han fortsette med øyedråper en stund til. Men da går det seg sikkert til igjen. For anledningen vil jeg komme med en bruksanvisning for medisinering av hund:
1. Rop på hunden med den smørblideste stemmen du eier og har.
2. Rop litt mer bestemt på hunden.
3. Gå inn på stua for å hente bikkja, som tydeligvis har mistet hørselen også.
4. Kryp etter bikkja under bordet.
5. Kryp fram fra under bordet, og ta tak i halen til pelsen og dra den fram fra under sofaen, og bær den inn på kjøkkenet.
6. Sett den på kjøkkenbordet.
7. Finn fram medisinen fra kjøleskapet.
8. Sett medisinen på kjøkkenbordet
9. Gjenta punkt 1-6.
10. Hold hunden fast med venstre hånd, mens du holder øyelokket fra hverandre med høyre hånd, og drypper to dråper medisin i øyet med den hånda du ikke har...
11. Slipp hunden og håp at den sitter rolig.
12. Det gjør den ikke, så halve flaska med øyedråper renner ut mens du prøver å sikte på øyet.
13. Når du er rimelig sikker på at noe medisin er havnet i (det rette) øyet, slipper du bikkja, vasker opp sølet på deg selv og bordet, venter fem minutter og gjentar hele prosedyren med de andre dråpene..
Er det rart jeg må stå opp i otta?
Siste nytt fra oss
Da har vi vært hos dyrlegen for n'te gang. denne gangen for å fjerne resten av stingene... Det gikk greit, lillegull ble lagt i narkose, siden han er litt under middels samarbeidsvillig når det gjelder det øyet for tiden... Nå ligger han ved siden av meg og prøver å våkne litt til liv. Øyet ser bedre ut en forventet, Det er selvsagt litt rødt og hovent, og ligger fremdeles litt skjevt, men dyrlegen var optimist idag, og tror at han får beholde øyet. Det har pupillrefleks, noe som betyr at nerven ikke er ødelagt, men per idag ser det ikke ut til at han er blind på det. Og som tidligere nevnt, jeg er pessimist til det motsatte er ugjenkallelig bevist... I alle tilfeller så regner vi med at han er bra igjen - ialle fall så bra som han blir-om en måned, dersom det ikke skjer noe mer uforutsett...
I morgen flytter vi tilbake til huset på Virak, vi har bodd hos en vennefamilie i byen nå mens han har vært som dårligst, slik at jeg kunne komme meg på jobb -for å tjene penger til veterinærutgiftene... men nå skal vi endelig hjem!
Ikke særlig mye mer å skrive om, all min tid går stort sett med i barnehagen eller hos Linus. Nå om dagene regner det her, jeg håper det er våren, men innser at det antakelig ikke er tilfelle! Sunny lider litt under Linus sykdom, lite tid til henne. Men hun får trent litt lp inne imellom, så bruker hun hodet i alle fall... Det er venstrevendinger og en gjenoppliving av stå under marsj som har vært ukas prosjekt. Hun syns det er koselig å trene litt, så lenge det er i korte, korte økter. Har til og med latt seg lokke med på litt fillelek!
I morgen flytter vi tilbake til huset på Virak, vi har bodd hos en vennefamilie i byen nå mens han har vært som dårligst, slik at jeg kunne komme meg på jobb -for å tjene penger til veterinærutgiftene... men nå skal vi endelig hjem!
Ikke særlig mye mer å skrive om, all min tid går stort sett med i barnehagen eller hos Linus. Nå om dagene regner det her, jeg håper det er våren, men innser at det antakelig ikke er tilfelle! Sunny lider litt under Linus sykdom, lite tid til henne. Men hun får trent litt lp inne imellom, så bruker hun hodet i alle fall... Det er venstrevendinger og en gjenoppliving av stå under marsj som har vært ukas prosjekt. Hun syns det er koselig å trene litt, så lenge det er i korte, korte økter. Har til og med latt seg lokke med på litt fillelek!
Oppdateringer fra sykesenga
Dagene går, jeg sitter stort sett her og ser på at Linus gror sammen... det blir lite oppdateringer for tiden, dels fordi jeg har laber nettilgang, og dels fordi jeg er opptatt med andre ting, som Linus... dette innlegget blir stort sett om ulykkelig han.
På torsdag kveld sprakk plutselig alle stingene, derfor måtte vi haste til dyrlegen fredag morgen å lappes sammen på nytt. Det gir en litt "rykk tilbake til start" følelse, fordi jeg trodde ting begynte å ordne seg, han var blitt litt pigg og fin, spiste og drakk selv og ville ut på do og sånn... men nå er han nyoperert igjen, og like klengete og dårlig som han var forrige helg...
Vi har flyttet inn hos ei venninne av meg, det er for at jeg skal kunne gå på jobb. Hadde jeg skulle sovet hjemme hadde han blitt liggende alene i åtte timer om dagen, og det er for masse for en syk liten gutt.. Han er litt redd for å være alene, liker å ha meg i nærheten. De første dagene var det ille nok at jeg gikk ut på kjøkkenet, men nå ser det ut til å være greit å være alene mens jeg jobber. Vil ikke la han være for mye alene heller, er klart at dette er en traumatisk opplevelse for han, og det tror jeg ville vært enda værre om han skulle føle seg forlatt også. Vil jo at han skal bli den trygge glade hunden han var før ulykken. Er veldig greit å være flere i huset også, særlig når Linus skal ha sprøytene sine. De første dagene gikk det veldig greit å sette sprøyter selv, men han har nå -desverre- oppdaget at jeg ikke er et naturtalent i spøytestikking, og er lettere HYSTERISK bare jeg ser på sprøytene... Men hun i etasjen over er snart sykepleier, og kan trene seg på Linus til å møte særdeles uregjerlige pasienter...
Ingen vet om Lillegull mister synet på det ødelagte øyet. Dyrlegen mente at synsnerven var uskadd, så det kan gå bra. Og det kan gå mindre bra. Per idag ligger øyet feil inne i hulen, slik at pupillen er vendt nitti grader til siden, det kan endre seg når hevelsen går ned, eller det kan være permanent. Dessuten kan det være blødninger inne i øyet som vi ikke vet om, som kan gjøre han blind eller i alle fall svaksynt. Jeg er pessimistisk til det motsatte er ugjenkallelig bevist. Det viktigste for meg er heller ikke om han ser eller ikke på det øyet. Det ville vært mye verre om han fikk en psykisk knekk som han vanskelig kommer over!
Når det gjelder å sparke den andre hunden et visst sted; hunder er hunder, de sloss! Dette kunne ha hendt hvem som helst, egentlig. Og det er vel i grunnen jeg som hundeeier som ikke har vært flink nok til å passe min hund. Det som er dumt for min del, og ikke minst Linus sin, er at mine hunder er så små at de alltid kommer dårligst ut i en slosskamp... Men det er klart: At når min lille hund ligger og sutrer fordi det gjør vondt, og når ingen av oss sover særlig om natta fordi Linus ikke finner roen. Og når jeg tenker på at det tar UKESVIS før jeg vet om min hund blir bra eller ikke... da tenker jeg at det er VELDIG bra for den andre hundens helse at den bor på andre siden av byen!
Dessuten har jeg kommet til at det er bra at jeg ikke har barn: For når min hund, som tross alt bare er et dyr, er syk, så ringer jeg til veterinærhøgskolen for å snakke med professor bjerkås, øyespesialisten, for å kontrollere at min dyrlege har gjort alt rett... mon tro hva jeg hadde gjort om det var snakk om et barn;-)
Et lite surt oppgulp: Denne byen har bare ett dyrlegekontor, og der er de fleste trivelige, men det er en av veterinærene som jeg har gruelig lyst til å gi et spark i de unevnelige. Da Linus og jeg kom dit på lørdagen, med Linus sitt øye hengende på snei, og med blod overalt. Og jeg var rimelig bekymret for at lillegull skulle gå over i sjokk. Vakthavende veterinær hadde ikke rukket å komme enda, men en annen dyrlege kom like etter oss. Han ville ikke se på Linus og si om det var noe jeg kunne gjøre mens jeg ventet. Han ville sette ei sederingssprøyte på han, og aller helst ville han at vi skulle vente utenfor til vakthavende veterinær kom...
Og på torsdag, da stingene sprakk, ringte jeg døgnvakta, som tilfeldigvis var den samme dyrlegen, og da var det umulig å høre hva han sa fordi det var så høyt volum på fotballkampen i bakgrunnen, volumet steg og steg utover i samtalen, og plutselig brøt linja... Er det mulig tenker jeg høyt inni meg!
Og til slutt, litt sol bak skyene: Sunny og meg har vært ute og sparket en tur idag, og etterpå fikk hun være med opp i andre etasje og rappe leverposteibrød fra barna i huset. Jeg vurderer sterkt å prøve å gå klasse 1 med henne i harstad i april, men har ikke helt bestemt meg. Blir i så fall for gøy, ikke for prestasjonenes del;-) I ettermiddag får vi middagsgjester her, og det blir koselig med noe annet å tenke på en stund... Ellers vil jeg gratulere Cathrine og Nui med gullmerket i klasse 2 idag, og Camilla og Lady med godt gjennomført klasse 1 program. Neste gang blir det opprykk!
På torsdag kveld sprakk plutselig alle stingene, derfor måtte vi haste til dyrlegen fredag morgen å lappes sammen på nytt. Det gir en litt "rykk tilbake til start" følelse, fordi jeg trodde ting begynte å ordne seg, han var blitt litt pigg og fin, spiste og drakk selv og ville ut på do og sånn... men nå er han nyoperert igjen, og like klengete og dårlig som han var forrige helg...
Vi har flyttet inn hos ei venninne av meg, det er for at jeg skal kunne gå på jobb. Hadde jeg skulle sovet hjemme hadde han blitt liggende alene i åtte timer om dagen, og det er for masse for en syk liten gutt.. Han er litt redd for å være alene, liker å ha meg i nærheten. De første dagene var det ille nok at jeg gikk ut på kjøkkenet, men nå ser det ut til å være greit å være alene mens jeg jobber. Vil ikke la han være for mye alene heller, er klart at dette er en traumatisk opplevelse for han, og det tror jeg ville vært enda værre om han skulle føle seg forlatt også. Vil jo at han skal bli den trygge glade hunden han var før ulykken. Er veldig greit å være flere i huset også, særlig når Linus skal ha sprøytene sine. De første dagene gikk det veldig greit å sette sprøyter selv, men han har nå -desverre- oppdaget at jeg ikke er et naturtalent i spøytestikking, og er lettere HYSTERISK bare jeg ser på sprøytene... Men hun i etasjen over er snart sykepleier, og kan trene seg på Linus til å møte særdeles uregjerlige pasienter...
Ingen vet om Lillegull mister synet på det ødelagte øyet. Dyrlegen mente at synsnerven var uskadd, så det kan gå bra. Og det kan gå mindre bra. Per idag ligger øyet feil inne i hulen, slik at pupillen er vendt nitti grader til siden, det kan endre seg når hevelsen går ned, eller det kan være permanent. Dessuten kan det være blødninger inne i øyet som vi ikke vet om, som kan gjøre han blind eller i alle fall svaksynt. Jeg er pessimistisk til det motsatte er ugjenkallelig bevist. Det viktigste for meg er heller ikke om han ser eller ikke på det øyet. Det ville vært mye verre om han fikk en psykisk knekk som han vanskelig kommer over!
Når det gjelder å sparke den andre hunden et visst sted; hunder er hunder, de sloss! Dette kunne ha hendt hvem som helst, egentlig. Og det er vel i grunnen jeg som hundeeier som ikke har vært flink nok til å passe min hund. Det som er dumt for min del, og ikke minst Linus sin, er at mine hunder er så små at de alltid kommer dårligst ut i en slosskamp... Men det er klart: At når min lille hund ligger og sutrer fordi det gjør vondt, og når ingen av oss sover særlig om natta fordi Linus ikke finner roen. Og når jeg tenker på at det tar UKESVIS før jeg vet om min hund blir bra eller ikke... da tenker jeg at det er VELDIG bra for den andre hundens helse at den bor på andre siden av byen!
Dessuten har jeg kommet til at det er bra at jeg ikke har barn: For når min hund, som tross alt bare er et dyr, er syk, så ringer jeg til veterinærhøgskolen for å snakke med professor bjerkås, øyespesialisten, for å kontrollere at min dyrlege har gjort alt rett... mon tro hva jeg hadde gjort om det var snakk om et barn;-)
Et lite surt oppgulp: Denne byen har bare ett dyrlegekontor, og der er de fleste trivelige, men det er en av veterinærene som jeg har gruelig lyst til å gi et spark i de unevnelige. Da Linus og jeg kom dit på lørdagen, med Linus sitt øye hengende på snei, og med blod overalt. Og jeg var rimelig bekymret for at lillegull skulle gå over i sjokk. Vakthavende veterinær hadde ikke rukket å komme enda, men en annen dyrlege kom like etter oss. Han ville ikke se på Linus og si om det var noe jeg kunne gjøre mens jeg ventet. Han ville sette ei sederingssprøyte på han, og aller helst ville han at vi skulle vente utenfor til vakthavende veterinær kom...
Og på torsdag, da stingene sprakk, ringte jeg døgnvakta, som tilfeldigvis var den samme dyrlegen, og da var det umulig å høre hva han sa fordi det var så høyt volum på fotballkampen i bakgrunnen, volumet steg og steg utover i samtalen, og plutselig brøt linja... Er det mulig tenker jeg høyt inni meg!
Og til slutt, litt sol bak skyene: Sunny og meg har vært ute og sparket en tur idag, og etterpå fikk hun være med opp i andre etasje og rappe leverposteibrød fra barna i huset. Jeg vurderer sterkt å prøve å gå klasse 1 med henne i harstad i april, men har ikke helt bestemt meg. Blir i så fall for gøy, ikke for prestasjonenes del;-) I ettermiddag får vi middagsgjester her, og det blir koselig med noe annet å tenke på en stund... Ellers vil jeg gratulere Cathrine og Nui med gullmerket i klasse 2 idag, og Camilla og Lady med godt gjennomført klasse 1 program. Neste gang blir det opprykk!
Stakkars stakkars lillegutt
på lørdag ble Linus bitt av en annen hund, og ødela øyet sitt. Det resulterte i en hastetur til dyrlegen, med oprasjon, og gjensydd øye. Og Linus har så vondt!! Det er så synd på han. Jeg syns det er så vondt å se på at han har vondt, helt uten at han skjønner bæret. De to første dagene sov han for det meste, vi var utstyrt med sterke smertestillende, som han fikk hver sjette time. Da sov han greit i fire timer. Igår begynte han å holde seg mer våken. på godt og vondt.