linus

Se det , da har jeg vært litt flink og hatt en lp-økt der jeg bare trente på slike ting som jeg pleier å ikke trene på.. det var igår kveld, i mørket på parkeringsplassen utfor huset, hvorfor gå lenger enn nødvendig?

Startet med å trene på opptak av apporten, der har lillegull sluppet unna med mange miserable opptak i det siste, fordi jeg har vært så innmari fornøyd med at han overhode har apportert... Men med ondt skal ondt fordrives, og jeg var utstyrt med pølse og klikker og apport og startet en hjernevaskprosess. Sendte han ut etter apporten MANGE ganger, og det løsnet forsåvidt ganske raskt.

Jeg kastet ut apporten og sendte han ut, og hadde is nok i magen til å vente helt til han hadde den i munnen og hadde snudd seg før jeg klikket, og kastet godbit ned ved føttene mine. Da tok det et par ganger bare før han ble relativt flink. Det vil si at han fremdeles bruker litt lang tid på å stoppe, snu, plukke opp apporten og tenke at han har lyst å komme tilbake med den... men han har i alle fall sluttet å stå der ute i flere minutter... og så sluttet han med prøvesmakingen, det har han jo også gjort... løftet og sluppet den noen ganger, før han virkelig kommer på ordentlig...

Men alt er selvsagt ikke rosenrødt i paradis; da kom det noen unger ut for å leke, og han ble skikkelig opphengt i de, og jeg måtte si både nei og fy og snakke strengt til han...veldig så pubertetstroll han er for tida! Det ødela litt for de siste repetisjonene på apporten, og jeg måtte slå meg til ro med noen dårligere repitisjoner til slutt enn de vi hadde midt i økta. Irriterende, men dog min feil!

Søndagens LP-økt avslørte at han ikke er så stø på stå og bli som jeg gjerne hadde tenkt. Egentlig ikke særlig overraskende, han er jevnt over dårligere på bli-øvelser enn jeg tror;-) tror vi i hovedsak har to ulike problemer.

Problem 1:Han står støtt så lenge jeg er på avstand, men har lett for å sette seg når jeg kommer inntil, og særlig hvis jeg går inn i utgangsstilling. Noe som ødelegger litt i klasse 1-øvelsen, fordi han kan sette seg før kommando. Litt irriterende, siden jeg syns at jeg har vært veldig flink og forutseende og aldri trent på sitt fra stå i utgangsstilling, for at han ikke skal han noen forventing om å sette seg da... det har han visst lært seg selv gitt!

Problem 2: Hvis jeg er i bevegelse bak han, vil han gjerne snu seg. Som når vi trener på mannekengen, da vil han snu seg sånn ca når jeg er idet siste hjørnet før jeg kommer opp til han... enten fordi han er litt lei av å stå og vente, eller fordi han blir usikker av at jeg er bak han. Det er jeg litt usikker på igrunn, så da trener vi på begge deler!

Så da var min plan igår å trene på stå og bli mens jeg er litt over alt. Var litt usikker på hvor toleransegrensen hans er, så jeg hadde en relativt høy belønningsfrekvens, pipemus fløy over hele parkeringsplassen... Tror kanskje jeg belønnet for veldig enkle ting, så antakelig var læringskurven lav, men tror det er bra for meg at han lykkes, for jeg syns stå er en skummel øvelse... men idag bør jeg nok kreve at han faktisk skal få til noe litt vanskelig før den dumme musa kommer susende...

Det siste jeg gjorde var å trene på intensiteten i fri ved foten, har veldig lett for å bare belønne vendinger og holdter, så igår klikket jeg for en høy intensitet på rettstrekker. Det var to klikk det, før han begynnte å sperre meg,-) Det syns jeg bare er bra, for da har han litt å gå på...

Resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen, fint jeg har så små hunder, hvis ikke hadde det ikke vært plass til oss på min lille toseter...

og dessuten har vi sysselsatt oss med diverse andre huslige sysler idag, det er nok eksamensperioden som setter sitt preg, ikke grenser for hva en kan finne på for å slippe å lese;-) Og dessuten er det snart jul, så det er jo på tide å vaske i krokene!

Ellers så har Linus og jeg vært på tur med Canto idag, på et nytt sted: Gill, der var det tidvis vått og gjørmete, men alt i alt en fin tur. Særlig fordi det var Ann Helen, og ikke jeg som plupet uti et gjørmehull, og plutselig stod med gjørme til oppunder knærne...

Sånn bortsett fra da vi var på tur, har Linus gått med krage i hele dag, skjønt "gått" er nok en overstatement... Jeg bar han fra soverommet til hundesenga på stua, og der lå han helt til turen, og etter tur hoppet han glad og fornøyd opp i sofaen, med kragen på... før han husket at han ikke klarer å bevege seg, med slikt en torturinstrument rundt halsen... Eksemen ser ikke nevneverdig bedre ut, men den har ikke blittt værre heller, så foreløpig er jeg fornøyd.

Det straffer seg å være ute i styggt vær, lørdagens tur førte til at mitt lille troll har fått litt trivelig våteksem på ryggen. men nå har vi fått låne en hårføner av Ann Helen sin mamma (snillt ikke sant) og vi har vært hos dyrlegen og barbert rundt såret, fått tak i en krage og kjøpt sinksalve (det skal visst hjelpe). Stakkars lille trollet, det er ikke lett for han med den kragen... når jeg hadde satt den på så stod han først helt stille leeenge. Sikkert over et kvarter, mens Sunny hang over sofakanten og lurte på hva for noe skumle greier Linus hadde rotet seg bort i.. Så når han endelig bestemte seg for å prøve flytte litt på seg, så var det med noen veldige byks og hopp! Så løp han over gulvet og la seg i hundesenga, og siden har han ikke rørt en muskel! Det er seks timer siden.... skjønt han var nettopp ute for å lufte seg, da tok vred han seg ut av halsbåndet og løp avgårde, lykkelig for å slippe kragen! Og hadde selvsagt ikke tid å gjøre noe, for han måtte tvekselsvis tygge på såret sitt og grave frenetisk i gresset! 

Sånn ellers så var vi på brukstrening igår, det var rundering som stod på programmet, og vi trente på meldinger, Linus fikk prøve seg med både Ann Helen og Knut som figuranter (sittende, liggende og rullende)  og det gikk bra! Kjører endel påvirking for å få han til å begynne å halse med en gang, og han er flink! Knut sa at det gikk mye bedre enn han hadde forventet, og det er faktisk et ganske så bra kompliment fra den kanten!

Selv om lillegutt er ganske flink, så har han også litt guppyhukommelse, så han har lett for å gi seg.. Siste gang jeg sendte han ut, så lå knut oppå en ganske høy og bratt stein, og da gadd ikke Linus å prøve å finne en måte å komme seg dit på, så vi må nok jobbe litt med motivasjonen hans.. Så i lekse til neste gang så må jeg skaffe ti ekstra pipemus...

Idag tidlig mistet Linus all sympati angående skudd. Han er jo litt lydvar, og seks millimeter kan være ganske så skummelt det, syns lillegutt. Men idag da vi skulle ut før skolen, så var det militærøvelse på Kjevik, så vi hadde to jagerfly sirklende over oss hele tiden, og det BRÅKTE!! Men DET syns ikke Linus var skummelt i det hele tatt, de skulle vi jo fange... hva gir du meg?

Igår dro Ann Helen og Canto og meg på Strømme for å trene, Canto hadde alt vært der en stund og trent, blant annet stigen, se så flink han er:



linus fikk først prøvd seg litt på apport, planen var å få trent litt på raskere opptak, vi trenger jo ikke komme så veldig inn på hvordan det gikk, men i alle fall ble det flere gode bilder av lillegutt som apporterer:

Her snur han seg jo alt i opptaket, det ser jo veldig profft og fint ut...

Og her går det jo unna... og INGEN TYGGING by the way;-)

Siden apporteringen ser bedre ut på bildene enn den var i virkeligheten så måtte vi jo gå litt lydighet som vi får til også, gikk litt lineføring, og litt innkomsttrening. Jeg har nettopp begynt å terpe litt på innkomster, jeg vil ha "innsvingen" i færrest mulig bevegelser, det vil si at han kommer inn og setter seg på EN bevegelse, ikke fjorten... og prøver nå å finne ut hvor det er lurest at jeg står for at han skal skjønne akkurat det!

Etterpå gikk vi litt opp i skogen og trente halsmeldinger med Canto:
Ann Helen vil at være figurant selv, og jeg fikk æren av å være fotograf.. Til slutt fikk Linus også prøve seg med noen meldinger. Både med stående, sittende og liggende figurant. Stående var lettest, og liggende var jo rett og slett forvirrende syns Linus. Men det var jo første gang han meldte på noen andre enn meg, så jeg var veldig fornøyd med hvor lett han tok det. Kanskje vi får prøvd noen flere meldinger på brukstrening imorgen...

Vel fornøyd med dagens innsats spiste vi middag og is p å bon apetitt på vei hjem..

Idag skulle vi egentlig ut for å gå spor, men siden syndefloden har satt igang her på sørlandet ble det tur i stedet, på Rugsland. Der var den fine traktorveien tidvis forandret til en trivelig liten bekk, og det var vanskelig å høre hva en tenkte på grunn av drønnene fra elva.. Og fyttify som det regnet hele tiden!! Men bikkjene fikk jo løpt fra seg, og Linus syns det var litt mer trivelig å gå på tur med Canto idag enn sist, prøvde til og med å bli med på litt pinnelek... Sunny derimot, var verken overbevist om at Cantos hensikter var gode, eller særlig fornøyd med været... Stakkars gamlemor;-)

Nå skal vi bruke reste av dagen til å kose oss, få spist litt av det godiset som Ann Helen sørget for at vi fikk med oss hjem, og håpe at det enten slutter å regne, eller at regntøyet tørker til morgendagens brukstrening.

Idag tidlig da Linus og meg var ute på lufteturen vår så slet han seg løs fra båndet, lille bikkja;-) Helidgvis var det like utfor huset vårt, langt fra farlige biler og andre komplikasjoner. Antakelig har kroken ikke sittet ordentlig på halsbåndsringen, og siden jeg alltid lar halsbåndet henge på kobbelet er det ikke godt å si hvor lenge vi har vært en vandrende nestenulykke;-)

Vi har vært på Strømme og trent agility idag, Linus ville bare tulle, den tøysekoppen, så det ble bare litt enkel fremadsending og høy belønningsfrekvens. Brit Aina mener jeg var nervøs siden Knut var der og så på, det har hun sikkert rett i. I alle fall... Men etter litt tull og tøys så klarte lillegull og eieren hans å konsentrere seg litt. Så da putlet vi med fremadsending til tunnell, og litt hjul- og langhopp-innlæring. Kanskje en ide å begynne med det, siden jeg snart har tenkt å melde han på i konkurranser. Hjulet er en forvirrende sak, mens langhopp går greit, utfordringen der er at vi mangler slike merkepinner som skal være i hjørnene, så jeg ser det ikke... liten hund, lite hinder...

Vi var på strømme igår også, da var det mye venting og lite trening, men når vi førstes slapp til på banen var det en trivelig liten kombinasjon, som jeg så eminent har tegnet i paint:



Linus og jeg kjørte høyrehandeling til hinder nr tre, så et bakbytte (som fungerte veldig bra) Dette var for å hindre at han lander for nært hinder fire til å klare å hoppe det. Så hadde jeg tenkt å få til et foranbytte før hinder åtte, som jeg ikke fikk til.. Linus kan enda finne på å løpe utenfor tunnellen dersom jeg løper ifra han, så jeg må "holde han i poten" til han er godt inni tunnellen, og da rakk jeg ikke komme i front av tunnellen og få byttet, så her ble det litt kluss.. regner det ordner seg om vi trener litt fremadsending på tunnell. Ingen grunn til panikk enda

Resten av kvelden skal gå med til husarbeid, bikkjevask og litt tv-kos
;-)

Fy som det regner, og i natt våknet jeg av at begge bikkjene stod å bjeffet, og da var det et grusomt tordenvær rett over oss. Nesten sånn at jeg syns håret reiste seg av statisk elektrisitet.

Vi var på kjerrane igår vi, og prøvde oss på bitearbeid igjen, denne gangen var Linus litt mer engasjert enn forrige gang, men den gutten har jo hukommelse som en guppy, så han glemmer fort hva han holder på med;-) Men jeg regner med at om et par forsøk til, så kommer han inn i det.

Sunny fikk prøve for første gang, hun lot seg ikke engasjere i det hele tatt, så til neste gang prøver vi med klikker, så har jeg en uke å "klikke" henne inn...

Ikveld er det agilitytrening, jeg håper at været ikke er alt for ille! Håper jeg får kjørt igjennom noen små baner, jeg har nemlig tenkt å melde den unge lovende på ag-stevne i Arendal etter jul;-)

Sånn, da har vi sovet ut etter helga, fytti så sliten en kan bli av å gjøre ingenting;-) Vi har jo bare tuslet rundt på hamar og kost oss. På lørdag fikk Linus bli med inn i hallen for å se NM i agility, han syns det var MASSE spennende å se på, så det var litt vanskelig rett og slett å slappe av og sånn... Rett nedfor oss på tribunen satt det en sheltievalp som veksles mellom å være verdens kuleste sak, og å være ganske ekkel.

På søndag måtte linustrollet ligge i bilen, slik at jeg kunne konsentrere meg om å heie på alle jeg kjente som stillte hund, og å shoppe:-) Linus vet det ikke enda, men han har fått en metallapport stakkar! Dessuten kjøpte jeg en sporsele, som kommer i posten i løpet av uka, og en børste som fjerner hundehår fra klær og møbler og sånn;-)

Nå er  vi hjemme igjen, og ikveld skal vi nok på Kjerrane å trene litt! Må også får skryte litt av meg selv: Jeg fikk A på eksamen i gresk tekstarbeid;-)

fra en utrolig lang Hamartur som var veldig koselg. Mer om den kommer etterhvert. Når vi har sovet ut!

Og så vil Linus og meg gratulere Ann Helen og Canto, Knut og Omira og Vargtass og Britt Aina og Qazaan med bestått ferdselsprøve! Kjempebra!!
På Hamar fikk Nui Cert og ble tredje beste hannhund, Merete og Cara fikk fin kritikk og  Hp og pokal;-) Kristin og Cincofikk også fin kritikk og HP. Vel gjort alle sammen!

tenk imorgen tidlig setter jeg og Linus kursen østover, vi skal til Hamar på NKK utstillingen der. Ikke for å stille ut, men for å være heiagjeng for de som skal;-)

jeg pleier være litt restriktiv med hvilke bikkjer jeg lar mine hilse på, når vi er ute på tur. Det vil i praksis si at de aldri hilser på hunder jeg ikke kjenner. Erfaring har lært meg at mennesker med hund syns at det er veldig vanskelig å forstå hvorfor ikke min hund skal få hilse på deres (som, er så snill atte, eller så liten atte eller...) Så jeg pleier ta en liten hvit løgn om at min hund har nesemidd. (Eller lopper eller lus eller noe annet)

Som igår da jeg og Linus stod og ventet på bussen, og det er et menneske på andre siden av gaten som bare må krysse over for at hennes to tibetanske spanieler skal hilse på Linus. I fleksiline, selvsagt, og på god avstand roper hun: "Er han snill?" Jada, svarer jeg, men han har desverre nesemidd! "Det er min også" svarer damen, og jeg blir litt forbausa, for jeg har faktisk aldri møtt en hund med nesemidd før! "Har han virkelig nesemidd" spør jeg. "Neida", svarer damen: " Men min og er lesbisk, så det gjør ikke noe"

Sånn kan det gå!

Sukk!Noen i nærmeste familie påstår at jeg er dum, men jeg vil hevde at det er overvurdert. Det var tross alt ikke jeg som slapp mine løpske tisper opp i annen etasje, uten å sjekke om Linus fremdeles var der..og så bare går. Men nå tror jeg ikke at lille gull har gjort noe dumt heller da.

Lillegutt fikk være med å se på Hilde og Max på apellmerkekurs igår. Eller, han fikk ligge i bilen da, jeg fikk se på! Når kurset var ferdig fikk klumpen komme ut, og gå litt pent i bånd! Prøvde meg på et par innkallinger med stå, men de var ikke så pene som de pleier.  Lurer på om underlaget var litt i glatteste laget. Vi var inne i et parkeringshus.

Tok noen apporteringer også, ny apportbukk og mange nye mennesker og bikkjer gjorde det litt vanskelig å huske hva man skulle gjøre, men etter litt mild overtaling så apporterte han jo;-)

Har foretatt en facelift på siden til Linus og Sunny, kom og se!

sim salabim bam ba saladu saladim...

Linus og jeg har vært på åsen idag for å trene agility, og det var både vått og vindfullt, men slikt kan en ikke bry seg med! Eller en kan jo bry seg littegrann da, når hinderne blåser over ende:-) Linus derimot, syns at en absolutt kan bry seg med kråkene, og særlig skjærene som var der idag, og som sirklet over banen på jakt etter pølsebitene... Spesiellt et par av skjærene var helt håpløse, de "ertet" Linus ved å hele tiden holde seg like i nærheten, men alikevel akkurat like utenfor rekkevidde! Og så styrter de ned etter han, bakfra. Ekle fugler! Alikevel klarte han konsentrere seg rimelig greit, men innimellom ble det litt for mye for han, så litt kjefting ble det jo!

Idag trente vi på to kombinasjoner(og jeg har laget banetegninger i full fart, i paint faktisk!) , planen var å sette de sammen til en hel bane til slutt, men da tok regnet helt av... så vi lot det være. Kjørte en del tunnell idag, ikke bare i den kombinasjonen jeg har tegnet, men flere andre minikombinasjoner, med buet tunnell. Han har jo lenge hatt en "tunnelfobi" dvs han skal ikke inn i tunnellen hvis ikke jeg ser ut som om jeg har tenkt å stupe inn i den selv. Ingen fremadsending til tunnell altså. Men det har løsnet litt i det siste, og idag så vegret han bare på en tunnell som var veldig bøyd, nesten i en ring. Men han er fortsatt veldig treg i tunnellen, lurer på hva han egentlig bruker tida til der inni! 

Kjørte en kombinasjon med åtte-pinners-slalom, det gikk veldig bra med slalomen da, tok den bare et par ganger, brukte absolutt mest tid på den siste kombinasjonen. Der var det veldig vanskelig for linus å rekke å bremse ned før slalomen, slik at han fant den rette inngangen, særlig når han kom fra tunnellen over hinderet.4-5 Der måtte jeg hjelpe han litt med å bremse, og så heller sende han mot slalomen. Det var lettere på veien tilbake7 til 8 , da var han mye mer selvstendig. Antakelig fordi han mister en del fart i den 270 graders svingen, han løper nemlig ukristelig langt ut, før han hopper tilbake! Og da er han alt i litt roligere tempo og ikke minst litt konsentrert. Vi burde trene mer på 270 graders svinger, det er jo ikke nødvendig å løpe halvmaraton imellom de to hinderne!

Ellers så rotet vi (altså meg) ganske mye på vei fra slalomen og ut banen. Siden vi bare har venstre slalom foreløpig, hadde jeg tenkt meg et bakombytte mellom slalomen og hinder 9, og det gikk aldri! Tror det kunne fungert dersom tunnellinngangen hadde vært borterst da... Men etter mye surr (stakkars hund) så endte jeg opp med et bytte mens han er i tunnellen, det var jo en mye bedre løsning!  Og nå når jeg ser på de flotte banetegningene kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ville ha et bakbytte før det hinderet? Det må ha vært min dårlige samvittighet fordi jeg hadde venstrehandeling nesten hele tiden idag!

   

Etter treningen gikk vi ned på Kilden, kjøpesenteret, for å hilse på Camilla som jobber på dyrebutikken der, og litt sånn miljøtrening. Og litt passivitetstrening da, mens jeg snakket med Camilla;-) Linus er blitt en racer på sånne rulletrapper. Eller egentlig er det vel rullende fortau når de ikke har trappetrinn?

Stakk innom dyrlegen for å veie pelsen også, jeg har lenge trodd at han har lagt på seg litt, og har vært strålende fornøyd med det. Men da vi kom hjem til Stavanger var mamma overbevist om at han hadde gått ned i vekt! Det viste seg at ingen av oss hadde rett. Han veier 4100, akkurat det samme som ifjor vinter. (Desverre, vil jeg nok si)

Da er vi hjemme i Stavanger; på "høstferie", og her flyter  det over av løpske tisper, og linus er litt hormonell. Det -i tillegg til at det blir mye ensomtid på klumpen for å unngå at han forgriper seg på noen, gjør at det poppler over av mer og mindre smarte idèer i det lille hodet. Eksempler? Jeg nevner i fleng:

Dum idè: Å prøve å stjele et tufsetroll fra bordet, i mangel av andre ting å leke med.

Smart idè: Å huske at sitt betyr sitt, selv om det kommer fem lekre damer gjennom døra! (Stolt av klumpen)

Smart idè: Å hoppe opp i fanget å få litt kos på kvelden, når alle de andre har lagt seg.

Dum idè: Å hoppe opp i fanget for å få litt kos når jeg sitter å broderer på årets juleduk. Veldig dum idè faktisk!

Enda en dum idè: Å stjele broder-garn fra bordet fordi en ikke får sitte på juleduken i fanget til mor.

Men det er slikt som hender, og som går seg til; og idag skal jeg forbarme meg over den unge lovende, og ta han med ut for en skikkelig treningsøkt tenker jeg, så han får brukt både sjel og sinn, det blir nok bra for han.

Ellers så har Norge fått VM-gull, og sølv, i lydighet! Det er nok en liten stund igjen til Linus og jeg er på landslaget, men...

Norge skal arrangere VM i agility neste år. Det er jo verd en tur til Hamar det!

jeg må bare innrømme at jeg er ganske klar for å komme meg en tur hjem til Stavanger! Vi reiser imorgen formiddag.

Det er i alle fall siste gangen jeg har vært snill; for på mandag lånte jeg mobil-laderen min til ei jente på skolen som hadde glemt sin hjemme; og jeg har enda ikke fått den tilbake, og nå ligger min telefon hjemme og er sørgelig tom for strøm. Sukk!

Linus stakkars, var alene hjemme i nesten hele går. Først var jeg på skolen og lekte flittig student, og så var jeg ute på kvelden igjen, på "klassefest". Det var jo koselig for meg, og trist for han, så han har tatt igjen med å være ekstremt klengete og kosete inatt! Igår trodde jeg nesten at jeg hadde mistet han. Hadde vært en tur på butikken, og da jeg kom hjem så kunne jeg ikke finne han igjen i leiligheten (som er ganske liten) og selv om jeg ropte på han så var og ble han vekk... Riktignok hadde døra stått ulåst mens jeg var borte, men han er jo ikke stor nok til å få den opp av seg selv; men jeg tenkte kanskje noen av ungene i gata hadde klart å slippe han ut, så jeg var innstilt på en liten leteaksjon akkurat da han dukket opp av det store intet.. Jeg LURER på hvor han hadde gjemt seg!

Vanligvis er jeg veldig fornøyd med å ha bikkjene på soverommet om natta.. Linus pleier å ligge i korga si, ved siden av døra og vente på morgenen. Med trykk på PLEIER å ligge i korga. For nå etter at Sunny reiste på bessmorsferie i Stavanger, så har han begynt å klenge noe grusomt om natta. Og ikke minst, så vekker han meg med et realt mageplask (på min mage) relativt tidlig. Jaja, sånn er livet;-)

På vår morgenluftetur idag, møtte vi ei dame som hadde en gordonsetter i fleksiline, Linus var litt ivrig etter å komme borttil, og det får han jo ikke lov til. Men dette damemennesket lot hele lina løpe ut, slik at de faktisk sperret (!) hele gangstien med båndet sitt. Og så ble hun bare stående og stående hele tiden, og snakket om at Linus var så redd hennes gordonsetter..(det la ikke jeg merke til, men går ut ifra at hun hadde noen magiske telepatiske evner, slik at hun bare SÅ det...) helt til den begynnte å bjeffe og mase, og hun tydeligvis ga seg, og dro båndet inn så vi kunne passere.

Det er en befrielse å endelig å ha regntøy i hus. Idag for eksempel, har Linus og jeg vært ute og luftet oss, og trent litt. Det var mørkt, kaldt og vått, men det gjorde ingenting, for jeg var tørr og varm;-)

Littegrann stå under marsj trente vi, først en del ganger der jeg kastet ballen rett bak med en gang, og så noen testrunder etterpå, for å se forbedringene. Han er veldig søt nå, for siden han er så vant med at ballen kommer med en eneste gang, så hopper han et steg bakover når han får kommando. Jeg vet selvsagt at denne øvelsen ikke utføres med et tilbakehopp, men det blir å gå seg til når han får noen repetisjoner på hele øvelsen igjen.

Så tok vi en lang apportøkt. Veldig bra tror jeg, å få jobbe litt med "hjernevask" der. Lot han først få plukke apporten fra bakken og gå lineføring litt, med mange holdter og masse springmarsj.Det er litt vanskelig for pelsen å sette seg med apporten i munnen, men det kommer seg. Og så er det vanskelig å holde apporten i munnen etter at han har satt seg, lenger enn at jeg kan telle til tre.. Men idag kunne jeg faktisk telle til fem, opptil flere ganger;-) Et par ganger så mistet han apporten mens han gikk, men han VIL gjerne ha den, og plukker den opp med en gang, så jeg tror det er "arbeidsuhell" som jeg velger å overse inntil videre.

Så kjørte jeg mange hele øvelser, jeg lot han hente og hente og hente, og jeg kastet kort og langt og sidelengs og jeg vet ikke helt. Han jobber så bra! Det er jo klin mørkt og gress, så han ser jo aldri apportbukken, men søker fint. Han er litt nølende til å gripe, men jeg forsøker å være flink hundefører og ikke si noe før han har plukket den opp. Jeg tror nemlig at han venter på bekreftelse fra meg, og det kan fort bli dumt! Han er litt treg i innkomsten, så derfor har vi trent litt springmarsj idag, tror ikke det er fordi han ikke vil inn igjen, men mer fordi det er ekkelt å løpe med den i munnen. Så får vi trene på det da.

På lørdag skal jeg og trollet til stavanger, det blir veldig koselig. Jeg vurderer å ta "høstferie" og være hjemme helt til Hamar da, men det kommer an på hvor streng læreren har tenkt å være på fraværsboka denne modulen. Time will tell. Hadde i alle fall vært fint å få trent noen økter med agility mens jeg er der!

Igår var Linus og jeg på hundeklubben og da skulle vi bruke Rik-lisensen vår for første gang. Det kan ikke sies å være en suksess. Lille trollet var litt usikker på om han fikk lov å leke med figurantknut i det hele tatt, eller om vi egentlig holdt på med noe annet. Lydighet for eksempel. Men etter litt lokking og luring var han inne og bet i skinnet et par ganger, og Knut sier at han blir å tø opp etterhvert, så vi lar oss ikke stoppe av denne lille fartsdumpen..

Ellers må jeg si at jeg er imponert over nabolandet vårt, Sverige med andre ord. Det hele begynte med at jeg fant en kennel som hadde MH-testet fire papilloner nylig, og jeg trodde at det var et unikum, så jeg begynte å snuse litt rundt. Og da oppdaget jeg at den svenske papillonklubben faktisk har ARRANGERT MH-test for papier i år! Er ikke det bra? Håper de gjør det neste år også, så kan det bli Sverigeferie på oss. Og så tenkte jeg på mitt hjemmlige motstykke Miniatyrhundklubben som antakelig ikke kan stave MH-test, langt mindre er interessert i å arrangere en.

For som en nær slektning av en papillonoppdretter i Sandnes har sagt: "Papillon er en fin rase den, bare at det er så høy jaktdrift i den. Fordi de bjeffer på alt som går forbi når de står i valpegrind på utstilling." Og når ekspertisen har uttalt seg så bøyer jeg meg i støvet og ønsker meg til  Sverige jeg.

...igår var det vaskedag i heimen, og jeg hadde blant annet en julenisse som skulle toves og bli julegave til noen heldige utvalgte. Men da den kom ut av maskinen var den aldeles myk, deilig og uimotståelig, så Linus gikk helt ut av seg selv for å få tak i den, og etter litt hopping og dansing lykkes han jo med å fiske den ut av kleskurven. Og det er lite som er så ubeskrivelig søtt som en liten papillon som har stjålet en rød ullnisse og som løper gjennom stua med høye byks og kaster denne nissen fram og tilbake for å ta livet av den. Så selvsagt får han beholde den, hva skal egentlig folk med julegaver?

Så deilig å ikke ha eksamen hengende over seg, faktisk så deilig at jeg klarte å komme en time for sent til undervisningen idag. (av uvitenhet, informasjon til studentene er ikke min skoles sterkeste side) Det var til og med aller første time med en helt ny lærer til og med... så jeg brukte resten av dagen til å overbevise om at jeg tross alt er en flittig student.

Igår var Linus og jeg særdeles lite produktive. Etter en lang og fredelig formiddag på sofaen så rullet vi ut av den og ned på stranda "vår" litt sånn utpå dagen, og jeg kastet ball med lille trollet. Liker å innbille meg at det var for å bygge opp forsterkningskvaliteten og trene byttelek og sånn, men det var nok helst for å få mest mulig bevegelse på pelsen, men tilsvarende lite bevegelse på meg;-) Prøvde å kaste ballen opp i litt høyt kratt, slik at han ble nødt til å søke etter den, men siden jeg er omtrent like flink til å sikte som en halvblind gorilla... la oss si det sånn at det har ikke gått en glitrende håndballspiller tapt i meg!

Plutselig og ut av det blå så kom det tre mennesker ned til oss på stranda, og fytti som bikkja skvatt. Han hoppet rundt og bjeffet i; og kom løpende til meg da -tøffe vakthunden... Og selv da vi møtte de litt senere, på et annet sted så var de fremdeles skumle.. Tror han har en sånn mini-spøkelsesperiode nå,  for her en dag lå det en gjenglemt badeball på stranda  og den var også fryktelig skummel. Særlig når jeg sparket på den og den både bråkte og beveget på seg.. Det går nok over etterhvert

På vei hjem stoppet vi for en liten inspirert treningsøkt. Jeg har bestemt meg for å jobbe litt med stå-en hans nå. Føler meg rimelig trygg på at han mestrer både sitt og dekk under marsj, og dekk ved innkalling går som en lek... men jeg er alltid veldig usikker på stå-en. Det er nok mest fordi JEG hater stå under marsj noe veldig, og aldri tørr stole på at pelsen faktisk kan den. (For rent objektivt så har han en veldig pen stå under marsj, og stå under innkalling tok han jo veldig lett...) Men jeg (og da mener jeg virkelig meg, ikke bikkja) trenger mengdetrening! 

Så igår så gikk jeg helt tilbake til start, og sa stå og kastet ball bakover med en gang. Det syns Linus var kjempemorro (masse belønning for lite arbeid;-)Det er sånn det skal være mener han) Til slutt tok jeg en hel øvelse, og da hadde han så fin bråstopp! Så sånn skal vi holde på en stund, til jeg lærer å stole på bikkja mi. 

Tror Linus liker å være alenehund, nå som Sunny er på bessmorsferie i stavanger, det blir jo mye udelt oppmerksomhet da. Og han kan ta seg visse friheter; for eksempel er det nå mulig å ta med noe av maten og spise den på stuegulvet, uten at noen andre stjeler resten av maten imens.. men det vender han seg nok fort ifra når Sunny er tilbake! 

Derimot er det nok skrekkelig kjedelig å være helt alene på dagtid, når jeg er på skolen, for han er veldig klengete og kosete når jeg kommer hjem. Og det pleier han egentlig ikke være. Om kvelden også forsåvidt, da skal han ligge i fanget i sofaen og tygge på garnet, om jeg er så dum at jeg forsøker å strikke (julegaver; de blir nok ikke ferdige før til påske takket være all hjelpen jeg får) Og det er nok derfor jeg har oppdaget at Linus igrunnen er en tv-slave i emning.. han ligger rett og slett å lytter til tv-stemmen, og dersom det er noen lyder som skiller seg ut ( tgneserielyder, falsk sang(sing star reklamen) ting som smeller og ramler ned, så spisser han ørene og skakker på hodet.  Og er rett og slett kjempesøt! ser ut som om han liker det. Kanskje jeg skal begynne å se barnetv for hans skyld?

imorgen så håper jeg at jeg skal få tullet meg på hundeklubben igjen, det er jo nybegynner-rik trening, så kanskje jeg endelig får brukt lissensen min? Hvem vet!   

jammen er det deilig å være ferdig med eksamen! Igår var det ikke mye som ble gjort, etter at jeg kom fra skolen sank jeg langt ned i sofaen og der ble jeg sittende en stund, post -traumatisk stress tror jeg det må ha vært! Litt utpå kvelden tok jeg den unge, håpefulle med meg ned på Hånesmarka, og trente litt apport, dekk under marsj (som er veldig pen om jeg må få sagt det selv...) og litt lineføring.

Tror jeg skal ta en pause fra fri ved fot og lineføringtrening en stund, for alt maset med bakpartskontroll har gjort at Linus ikke helt vet hva godt han kan bruke den lille søte baken sin til, for å få litt belønning! Igår klarte han å snurre rundt flere ganger på plass, i et forsøk på å sette seg bedre inntil! Men egentlig er han jo flink til å gå fot, så jeg tror jeg lar det ligge noen uker, og heller trene på andre ting, så kanskje han glemmer at han har rumpe igjen...Håper det!

Idag ble vi dradd ut av Ann Helen grusomt tidlig, og var først og gikk en tur på Rugsland, i skogen. Og siden var vi på strømme å trente. For første gang så fikk Linus og hollenderen Canto løpe løs samtidig, og Linus ville veldig gjerne være modig og tøff... men det er ikke særlig lett det, når Canto kommer stormende, men etter en stund så turde Linus å bli stående da i alle fall. Og så var det jo veldig gøy å løpe i Canto sine fotspor da, for å se hva han fant på for noe gøy.

Idag trente vi på slalom, jeg satte opp en firepinners slalom, og et hopphinder i hver ende, slik at inngangen ble ssånn ca klokken sju/halv åtte. Innimellom hadde Linus noen imponerende pene innganger, men han hadde også noen som ikke lignet grisen også, så jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med dagens innsats...

bortsett fra slalomen så trente vi ikke noe særlig motivert å målretta, sånn bortsett fra at Linus fikk prøve seg på Canto's store og tunge appotbukk. Den var så spennende at det var tendenser til seiersrunder! Men han lot seg greit minnes på at han skulle komme inn med den! Tøffeste lille rottehunden det!

det er så fint at det ikke regner;-) Da gjør det liksom ingen ting at det er minusgrader -det er jo skyfri himmel!

Selv om jeg ikke var særlig flink til å jobbe på skolen idag, så fikk jeg jo tuslet ned på strømme for å se på apellmerkeprøven; så var den AVLYST! Det var jo litt trist, men heldigvis tok jeg med Linus, han skulle egentlig være hjemme. Så da kunne vi først se på lagottoen Nui, som har lært å apportere den siste uka, flinke er de! Og så prøvde vi litt selv. (Og med fare for å bli en ren apport-blogg, her er referatet:)

Etter litt startproblemer; det var visst litt vanskelig å konsentrere seg når det var både folk og hunder rundt om. Øvde først litt på å plukke opp apporten fra bakken for så gå lineføring med den. Og så tok vi noen innkallinger med apporten mellom meg og han, og noen løp-ut-og-hent-og-kom-inn-igjen-repetisjoner... før vi lenket det hele sammen, og tada... vi har en hel apportøvelse;-) Sånn bortsett fra bli-momentet da. Er jeg fornøyd? Ja!! Så derfor skal det feires ikveld.

tenk at idag er det blitt vinter i Kristiansand, det er ikke slik at det snør -vi snakker jo om det sørligste sørland... men det er frost ute, is på sølepyttene og rim på gresset. Linus feiret med å knase noen pytter, det er kanskje det kjekkeste han vet, å tygge på is;-)

Hvis jeg er veldig flink på skolen idag skal jeg belønne meg selv med en tur på hundeklubben ikveld, det er nemlig apellmerkeprøve, og det blir jo spennende å se om det er noen flinke hunder der...