linus

Jaja, Linus sitt våteksem ser til å tørke greit inn, og idag får han gå uten kragen sin. En tillittserklæring fra min side vil jeg si... Akkurat nå ligger han oppe i andre etasje og tygger på et digert bein. Minst like stort som han. Lillegull er jo ikke vant med familielivets gleder, så han blir faktisk litt sliten av å være nede i stua hele tiden. Derfor er det til det beste for både han, meg og de øvrige beboere i huset at han får noen timeouts iblant! Det er liksom noe med det, hjemme i Kr.sand er det jo bare meg og bikkjene, og vi er stort sett fredelige, mens her er det alltid noe som skjer, og lillegutt koker over i toppen sin!

Ellers så har Linus gjort seg noen nyttige observasjoner hva toåringer angår. Vi hadde nemlig en liten gutt her i går.
1: Det er ikke lurt å hoppe opp og støte toåringer overende, da gråter de! Og så får vi kjeft. Mye kjeft!

2: Toåringer gråter masse, og de slutter ikke selv om en viser alle de dempende signalene man kan. De snakker faktisk ikke hundespråk!

3: Toåringer har ofte kjeks, som de ofte bærer i passelig snutehøyde.

4: Når noen setter seg i sofaen med toåringen for at den skal få spise opp kjeksen i fred, kan man fremdeles få tak i den, hvis man sniker seg inn bakfra, og lener seg ned fra sofaryggen, snapper kjeksen og stikker! Fort!

5: Punkt 2 og 3 fører til skrik og gråt, og da er det best å legge seg i gangen, særlig siden det ikke hjelper å dempe dem;-)

I ettermiddag reiser vi på hyttetur, jeg skal være flink og forutseende hundeeier og ta med både sporline og feltsøkgjenstander. Og en apportbukk;-) Vi kommer nok tilbake med seiersrapporter om den strålende treningen på førstedag!

Godt nytt år alle;-)

... i dag har visst rakettsalget startet, og de første rakettene har alt smelt i lufta her i Stavanger. Linus, og de andre tar det foreløpig med ro;-) Vi skal på hyttetur i helga, langt unna raketter og annen elendighet. Jeg håper å få trent litt felt på de mange, fine jordene der. Lenge siden trollet har fått gå felt nå, enda han syns det er kjempegøy!

Han har fått våteksem igjen, så nå blir det en ny runde med vasking, tørking, smøring og føning, jeg har vært på apoteket og hamstret inn alt vi trenger. Skjønner ikke hvor det kommer fra denne gangen, for det har ikke vært særlig med regn i det siste, men kanskje det ikke var helt bra fra sist, og at det har blusset opp?!? Lurer på om jeg kan finne en ledig hybel i Sahara?

Det ble ingen trening på trollet igår, hadde egentlig tenkt å trene på noen av de nye øvelsene, apport eller ruta helst, men i stedet ble det sofakos og småkaker.. har tenkt å ta igjen det forsømte i dag. Nemlig;-)

Deilige romjulsdager med masse fritid gir både tid og overskudd til å trene bikkja;-) Heldigvis er knøttet like klar for å trene som mor er, og igår var vi på den eminente fotballbanene med flombelysning igjen. Den rustne mannen var absolutt ikke farlig igår, bare kjempekul!

Igår gjorde jeg noe jeg aldri pleier gjøre, jeg gikk rett på å trene fri ved fot. Pleier alltid å gå lineføring først, det er liksom tryggest det... vet ikke hva jeg innbiller meg skal skje hvis jeg begynner med fri ved fot, men det gjør jeg altså aldri... ser for meg at han blir å stikke av i et vanvittig tempo, og løpe helt til fylkesgrensa, minst!

Men det gjorde han altså ikke. Han hadde et rimelig høyt aktivitetetsnivå, var veldig fokusert og jobbet veldig for å få kontakt. Det er jo bra! Gikk en veldig lang fri ved fot, med masse sprinmarsjvendinger, det er jo selvbelønnende;-) Kjørte fri ved fot, dekk fra holdt og innkalling og stå under marsj i ett. Lenge siden vi har trent på flere øvelser i strekk, og er kanskje på tide å begynne med det igjen. konkurransesesongen nærmer seg jo.

Fri ved foten gikk tålelig bra, eneste jeg var misfornøyd med var de nydelig skjeve sittene, og at han prøver sette seg i saktemarsjvendinger. De skjeve sittene kommer jo når han blir litt ivrig, vanskelig å si hva som er lurt. Trener jeg mye med godbit som belønning så får han fine holdter, men mister litt intensitet og kan finne på å se seg litt om, trener jeg med leke som belønning så går han med høyere intensitet men med holdter som ikke ligner grisen..

Dekk fra holdt var elendig, men lot den passere. Ville heller kjøre flere øvelser etter hverandre enn å la han få gjøre den om igjen med en gang. Dessuten er det grusbane, og jeg vil heller la han trene raske neddekker på gress enn grus. Jeg kan da være litt snill iblant.

Innkalling var bedre enn på lenge. Her har vi jo slitt med innkomstene en stund. Gikk langt unna, da får han bedre fart fra starten, og innsittene var eksemplarisk. Faktisk. Jeg ble nesten satt ut, så overrasket ble jeg av det! Siden den var så utrolig bra så fikk han både pipekatt og pipemuss og medister og ost. Tror han fikk en god opplevelse av å lykkes!

Etter utaggerende belønneling, hentet vi oss inn igjen og skulle ta en stå under marsj. Dette er jo kronøvelsen vår;-) men linus var så opptatt av å gå fri ved fot han, at han ikke oppdaget at jeg hadde sagt stå før det hadde gått en stund! Da passet det jo fint å terpe litt på det.. pirket både på bråstoppen og på å bli stående til jeg kommer helt inntil. Etter litt mild overtalelse, husket han hva han skulle gjøre.

Siden ikke Linus kan gå noe særlig pent i bånd når han er på tur, har vi trent litt i det siste på at han skal komme inn til siden min når det er noe han har lyst til å hilse på, bjeffe på eller tygge på;-) Det er VANSKELIG for et lite troll det! Men igår da var jeg litt stolt, for på vei hjem fra fotballbanen vår gikk vi forbi et hus der det stod en mann oppi et vindu og snakket i telefonen, høyt! Så høyt at det gjallet i naboveggene, og på et fremmed språk, og det syns Linus var vel verd litt oppmerksomhet! Men i stedet for å bjeffe på han, så kom han tilbake til meg og satte seg;-) Fine hunden det!

Lille trollet har ligget i hagen i dag igjen, sammen med masse bein og en grisehale. Selvsagt kunne han ikke spise noe særlig ute, da var han jo opptatt med å fryse;-) Men da jeg tok han inn igjen så sørget han for å få to tyggebein med seg opp i andre etasje, så der ligger han nå og koser seg!

Har lastet opp litt film av Linus og de andre, fra hytteturen på førstedag. Det var et eple som hadde falt i en dam, og alle ville de ha fatt på det, men ingen ville uti dammen for å hente det.. det var egentlig like greit så møkkete som den er nå på denne tiden!

Ellers så er det lille pipedyret han fikk til jul alt ødelagt, er det ingen som lager solide leker lenger?

Igår var Linus og jeg, og resten av gjengen, på hyttetur. Det var masse løping og herjing, og lilletrollet var ganske sliten da han kom hjem igjen. Deilig det, både for han og oss andre, og resten av kvelden ble brukt til håndarbeid og sofakos!


Trodde kanskje det var en ulv jeg hadde med meg på tur...

Idag fant jeg en helt tom flombelyst fotballbane, ikke så langt fra huset, så da fikk vi trent litt. Eller det vil si, først måtte vi sjekke ut noe som var helt forferdelig skummelt. Hele stavanger er fulle av rustne menn, altså jernstatuer.(vi var ved nr 18, her er kart) En av dem står på denne fotballbanen der vi skulle trene, og siden det var litt småmørkt og tåkete ute, tenkte jeg at den nok kunne være litt skummel... og tenk, det var den, så jeg slapp Linus, og lot han finne ut av det på egen hånd. Og det tok litt tid;-) med mye lyd og noen halvhjertede fluktforsøk. lover jo glittrende for en mentaltest det.

Etter at den rustne mannen var behørig sjekket ut, og litt innledende søksmorro...trente vi litt lineføring og fri ved fot. Han var rimelig gira, han har jo fått ny pipeleke til jul. En katt med tauhale, så den kan kampes om, det var gøy! Han sperrer litt når han går, men det er bare koselig. Går litt serpentiner og buer med han, for at han skal bli mer bevist på den søte rumpa si! Den har en tendens til å ramle litt ut til sida hvis vi går lange rette strekker...

Prøvde oss også på vendinger i springmarsj, men det ble jo bare kaos, på et tidspunkt visste vel verken han eller meg hva vi egentlig prøvde på! Tror det må vente til en dag han ikke ligger skyhøyt i utgangspunktet, for han girer seg jo opp av å løpe!

Noen i gata ved siden av smelte med kinaputter. Det var nesten litt mer en Linus kunne trives med, men etter å ha kontrollert et par ganger bestemte han seg for at det gikk greit. Det er jo JEG veldig fornøyd med. Smelltrening hjelper!

Tenk at da har dagen vært som vi har lengtet etter. Linus begynte feiringen med å stå oppstallet i hagen en stund sammen med noen av de andre bikkjene i huset. Linus viser med all tydelighet at han er sønn av sin mor, som vi kaller villmarkens datter, en tanke ironisk... og han flyttet seg ikke bort fra denne lekablokken i det hele tatt!



Lykken var til å ta å føle på da Linus oppdaget at det pep i hans pakke, og han spurtet inn i buret for å åpne den uten hjelp av noen;-)





Det viste seg jo at papiret var vel som morsomt som selve pipedyret, så selv om det har pepet jevnt og trutt resten av kvelden, så har vi hatt noen korte pauser da Linus har stjålet litt papir fra en eller annen haug.



Men etter vill lek og papirtygging så sluknet han helt, så nå ligger han å slumrer i buret sitt. Det er hardt for småtasser å feire jul!



Mens Sunny har krøllet seg sammen i sofaen, ikke om hun har tenkt å ligge i noe bur!

Idag formiddag var Linus, Sunny og meg på tur sammen med Jeanett og hennes to puddeljenter Frida og Anna. Vi gikk litt rundt på Vaulen, bikkjene fikke løpe løse nesten hele tida. Først var vi litt bekymret for at vi brøt båndtvangen -det er båndtvang i Stavnanger hele året, men vi møtte bare andre hundeeiere, med løse hunder, så det gikk greit;-) Den ene hunden, en gordonsetter, syns det var innmari morsomt å herje litt med våre, så eieren hans fulgte like gjerne etter oss, slik at de kunne leke en stund..

Nå er de rimelig slitne, og ganske møkkete, og det er ingen ting som tyder på at de blir badet før jula setter inn.. Men jeg skal børste ut den verste gjørma når det bare tørker ordentlig.

De mange turene med Ann Helen og Canto har ført til at Linus har begynt å
bli litt streetsmart ute på tur. Nå kan han både sendes fram, vente og komme tilbake med jevne og ujevne mellomrom for å kontrollere at det er greit å løpe.. Takk Ann Helen! Jeg jobber med å lære han å sette seg eller dekke når vi møter folk som skal forbi også. Tenker ta litt intensiv trening på det nå når vi er i Stavanger og det er kort vei til trange gater i byen;-)

Vel hjemme igjen fant vi opphavet liggende på kne, ikke i retning mekka riktognok, men inne ved toalettet som fikk nytt sete i anledning jula. Da så den lille kleinspitzvalpen sitt snitt til å stikke avgårde med en skrue, som resulterte i vill jakt over stuegulvet. Da pappa endelig trodde han skulle få fatt på valpen, slapp hun skruen, som Linus snappet relativt raskt og spurtet avgårde i sikkerhet i buret! En aldri så liten stafett med andre ord!

Da har den unge lovende fått ut litt overskuddsenergi, vi har tuslet rundt her på våland, og så har vi trent litt i skolegården. Den var full av unger som med julestjerner i blikket spurte om de kunne få klappe på Linus, og siden det var jul sa jeg ja;-) Linus bryr seg ikke om unger, de er som luft for han, og han var mer interessert i å komme seg videre enn å være sosial, i motsetning til Sunny, som elsker unger!

Trente litt lineføring. Han var ikke så intens som han pleier være, litt laber egentlig, tok lang tid å gå han opp til et fornuftig nivå, han var nok litt preokkupert av den nye plassen, og litt usikker på om den nye draleken var noe særlig.. Etter å ha funnet en pinne i stedet og lekt han litt opp kunne han være med å jobbe litt.

Hadde egentlig tenkt å trene litt fartsfylte øvelser idag, men lot det være da jeg så hvor lite engasjerbar han var. Kanskje det var litt dumsnilt, men jeg gidder ikke krangle så veldig med han på en første ordentlige treningsøkta på aldri så lenge. Avsluttet med en enkeldekk, ca sju åtte minutter mens jeg tuslet rundt på plassen. Det fine er at han ligger, det dumme er at han er ganske virrete... snur på hodet, tygger på båndet, tygger på klørne sine... men etter å ha ligget noen minutter slutter han med det, så jeg tror løsningen er å la han ligge noen lengre avdekninger framover.

Det ble visst ikke så mye tid til hundeaktivisering alikevel, tiltross for at juleferien er i gang. Julekakene må bakes, julegavene handles og det kryr av mange nødvendige julemål. Godt for Linus da, at vi igår tok med oss en liten del av skogen inn på stua! Og for å gjøre hans glede fullkommen hengte vi den full av små søte baller... kan det bedre bli? Antakelig ikke!

I løpet av dagen har jeg tenkt å forbarme meg over trollet, og samboerne hans, og la han springe av seg litt, og kanskje trene litt, så han får slitt ut de små grå;-)

I går gikk det plutselig opp for meg, at julekortene nok burde sendes rimelig raskt. Og siden snøen glimer med sitt fravær var det bare å sørge for å finne et annet julevenlig motiv. Må nok innrømme at ideen er inspirert av tuppetroll.. På ett to tre var andre etasje forandret til fotostudio, med tepper og julekuler og glitter og pipedyr og pølsebiter stort sett overalt.

Lillegull var rimelig grei å fotografere, han kan jo både sitt og dekk og når han bare forstod at jeg ville at hodet også skulle holdes på en søt måte så gikk det raskt å fylle fotoapparatet med julekortbilder for årevis framover. Verre var det å ta bilder av de andre firbente i huset, særlig kleinspitzvalpen, som nok lider av et snev julekulefobi;-)

Det eneste var at linus hadde litt vanskelig med å se forskjell på julekuler og annet leketøy, så et par av kulene har fått noen kledelige bitemerker her og der:

Igår ettermiddag var det meningen at lillegutt skulle få være med på hundetreff på bråstein, men like før vi skulle dra så krøllet han seg sammen i senga mi, og viste alle tydelige tegn på at han var altfor trøtt til å bli med ut..så da slapp han det! Skjønner ikke hva som sliter han sånn ut, det må være juleferiens adspredelser det!

Idag har han hilset på ei lita jente på ni måneder, det var en happening i seg selv, hun laget masse lyd!

...som en av lærerne på skolen så viselig sa her en dag. "Når eksamen er ferdig er det ikke nødvendigvis toppen av lykke, det er bare fravær av smerte!" Sånn føltes det litt i helga, etter så mye arbeid med oppgaver og lesing på eksamen, på toppen av en hardnakket influensasak, så er det endelig over for denne gang, og etterhvert begynner det å ta seg riktig opp.

Ann Helen kom og hentet oss på fredag etter eksamen og sørget for at jeg og bikkjene fikk rørt oss litt. Muffins og brus hadde hun også med, for å feire et vel overstått semester.

Igår kveld kom vi hjem til Stavanger for en etterlengtet juleferie, Sunny spratt selvsikkert opp på sofaens høyeste punkt, men et tyggebein og utkikk over hele stua. Linus måtte smake litt på lundehundene, kleinspitzen og storesøster Karoline, før han la seg rett ut i gangen og sov de uskyldigste søvn..

Idag skal jeg nok ut på litt shopping, om ikke annet så skal lilletrollet få noen nye og spennende pipeleker, og jeg bør vel begynne på julegavene;-)

jeg kan selvsagt berolige alle bekymrede lesere med at Sunny selvsagt ikke er borte. Hun ligger stortsett og balanserer på toppen av en stabel med sofaputer, og prøver å holde ørefrynser og halebeheng unna pøbelen hun bor i sammen med!


Den lille pøbelen er forøvrig unnskyldt, for vi var på brukstrening igår, hvor den lille håpefulle runderte på ordentlig for første gang! Og hvilken lykke det er å se den lille hoppe og sprette på jakt etter figuranter som har gått seg vill i skogen og som har tatt hans pipemus med seg... Og da Knut instruktør sier "til det siste slaget har jeg ikke noe å tilføye" så er det jo veldig lett å overse kommentarer om at lille håpefulle trenger mer trening i å ta seg fram i terrenget, og at det ikke er en hundekastekonkurranse (jeg ville bare hjelpe lillegull et stykke ut fra midtlinja med et vennlig puff i nakken, jeg kastet ikke på ordentlig.) Alle sånne detaljer kan vi jobbe med senere, for min lille hund kan nemlig rundere!!

I det siste har jeg undret meg over Linustrollets guppyhukommelse. Uansett hva han er opptatt med, er det veldig enkelt å avspore han med noe annet. På godt og vondt! Det er jo praktisk når han er på jakt etter ei løpsk tispe, eller når han tygger på Sunny... men ikke så greit når vi trener og han midt i en øvelse plutselig bare må gjøre noe annet...

De siste dagene har det vært mye innesitting for de firbente, har jeg ikke vært nedpakket i tepper, neddopet på smertestillende og feberdempende og med te og halstabletter, så har jeg sittet og fordypet med i koineggreskens mange mysterier... det toppet seg igår: Linus var mer en normalt rampete, han gravde hull i madrassen, spiste opp Sunny, voktet inngangsdøra høylydt -her skulle ikke en liten edderkopp få komme trampende forbi engang...


Og jeg var jo strålende fornøyd med min guppy-hund som er så himla lett å avspore: "Neida, lille venn, ikke spise på bordbenet, se her er et tyggebein i stedet..." eller "Ti still! ditt monster, se her er en dorull med godbiter i" eller "NEI, la den ligge i fred, kom og lek litt drakamp med denne gamle sokken i stedet..."

Men da jeg la meg igår ble jeg liggende å tenke litt, på hvem av oss som egentlig er lettest å avspore...

jeg er fremdeles syk, energinivået er lavt, og synkende! Det regner, og det er snart eksamen og oppgaveinnlevering! Bikkjene går mildt sagt for lut og kaldt vann, men det bedrer seg sikkert etterhvert?! Eventuelt kan to søte hunder settes ut på leasing med umiddelbar virkning?

Igår var vi på en miniskogstur, hadde en liten tid på ettermiddagen da det var opphold, og det ikke føltes som om hodet var nær ved å eksplodere, så da fikke bikkjene komme seg litt ut! Aktiviserte lillegutt med litt pinnekasting og godbitsøk. Syns han har blitt mer utholdende i søket sitt når han ikke ser hvor pinnen lander, og dessuten at han har blitt mer villig til å komme seg fram i terrenget når det blir litt høyt og vanskelig. Fin hjernetrim for han!

Kvelden brukte han til å mase med noen griseører. det var visst veldig vanskelig å bare finne et sted å legge seg for å tygge. Det var hopping opp og ned av sofaen, og skraping og graving og ikke vet jeg...

På tirsdag prøvde jeg faktisk å få trent litt. Tenkte det var en grei måte å få ut litt av hans energi, og bevare min. men det var bare delvis sant! Prøvde trene litt apport, men da bare rotet vi, og jeg fant det lurest å utsette til jeg er frisk! Men gikk litt fri ved foten, og da jobbet han veldig bra! Mye bedre enn på lenge, og jeg innførte helomvendinger og høyre vendinger i springmarsj. Det syns han var en høydare!

Trente videre på stå og bli. Det var innmari glatt på banen, og linus syns visst det er vanskelig å bli stående når jeg sklir bortover som en bambi på isen... men når jeg klarte å holde meg på bena, klarte han også det! Ser ut til at det er vanskeligst å ikke sette seg når han står i utgangsstilling! Som et ultimatum da, så belønner jeg han nå for å bli stående med meg helt inntil han, ,men ikke i samme retning liksom. (Som om jeg står i utgangstilling, og så vender meg 90 grader mot han)

neida, ikke spesielt trist, men forkjøla derimot, så nå sitter jeg her på skolen, snørrete, (mer enn normalt) lett-irritert og med kledelige tårer i øyekroken.. Ville nok helst ligget hjemme under dyna, men eksamensspøkelset henger over meg!

Linus og Sunny har gått for lut og kaldt vann i helga, og det resulterte rimelig fort i en demonstrasjon av tesen: Understimulerte hunder stimulerer seg selv! Her er Linus favorittaktiviteter:

1 Hoppe på magen min, når jeg endelig sovner på sofaen. Ubetalelig morsom respons hos matmor da tenker han...

2. Vokte utgangsdøra dersom noen i etasjen over bare tenker på å gå ut.

3. Speide etter katten, den kan vi bjeffe på...

4. Speide etter skjærer, de kan også bjeffes på...

5. Bjeffe ut gjennom vinduet på ingenting

6. Henge i Sunny's øre.

7. Hoppe på Sunny fra siden, og dytte henne over, til hun sukker tungt og går å legger seg.

8. Tigge tyggebein.

9. Ignorere de haugene med tyggebein han allerede har..

10. Stå opp og ned på gulvet å bjeffe etter oppmerksomhet.

For å kurrere denne oppfinnsomheten dro jeg på kjerrane å trente igår, mot bedre viten... Litt utgangstilling, stå og bli og fri ved fot. Det gikk greit, verken mer eller mindre...

Når vi var hjemme igjen igår, kunne jeg megle i tyggebeinfordelingen, så senket roen seg i det hånesiske hjem. Deilig!

På torsdag var jeg og lillegutt på lydighetstrening på strømme. Der var det mye rot! Syns ikke jeg gjorde noen god jobb som hundefører da nei... men innimellom så glimtet vi til. Ann Helen var figurant på to meldinger. Kjørte han opp på litt lek, før Ann Helen løp så fort hun beina bar opp i skogen. Da var lillegutt litt motivert også, og startet og melde uten av seg selv, på sittende figurant. Flinke gutten det!

Hoppet over fellesdekken, tok heller en enkeltdekk senere, der jeg kunne stå inntil og belønne masse. Det syns lillegut var koselig! De to siste gangene har han reist seg fra fellesdekk, og i stedet for at det blir en vane så går jeg heller litt tilbake... tror nok det er min feil, er leeeenge siden vi har trent noe fellesdekk!

Prøvde lære lillegutt ut-hoppet på hopp over hinder... men det skjønte han visst ikke.. Merkelig det, at en hund som villig som fy hopper over agilityhinder, plutselig ikke skjønner hva "hopp" betyr lenger... la ut pipemus og lot han hoppe etter noen ganger, men så ikke ut til at han hadde tenkt å legge to og to sammen og hoppe av seg selv... Det fine er jo at sitt og tilbakehopp funker som det skal, så når han bare hopper UT så er øvelsen klar;-)

Igår hentet Ann Helen og tok oss med på tur til sandtaket på Rugsland, Canto var litt bøllete til å begynne med, men så gikk det seg til.. Fikk litt hjernetrim også, først balanserte de på et ødelagt transportbånd, som beveget seg både hit og dit.. og så "hoppet" de inn i en metallsilo, som både var mørk og laget merkelige lyder..

På morgenen igår hadde vi en virkelig happening;-) På lufteturen fant Sunny og Linus ei diger og feit mus som Pelle, naboens katt hadde drept... DET var ganske så spennende! Og så tok det litt tid før jeg forstod hva som var så gøy, for alt jeg så var en haug med vissne blader... Lurte litt på om jeg ville desinfisere de etterpå, men vi entes om at de ikke trengte komme kose på en stund!

Idag er jeg syk, veldig vondt i halsen, og litt vondt i ørene, så denne dagen skal brukes foran tv-en, og så skal jeg komme sterkere tilbake imorgen håper jeg, da er det jo brukstrening;-)